Verdien av medisinsk teknisk utstyr

Kjetil Istad

Kjetil M. Istad, Direktør innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst RHF

I helseregionen Helse Sør-Øst har vi over de siste årene hatt en økende prioritering av medisinsk teknisk utstyr. I 2002 var investeringsnivået på 400 millioner kroner. Ut fra regionens økonomiske langtidsplan er nå dette nivået økt til ca 1 000 millioner kroner, en økning på 150 prosent.

 

Ved en slik økning er det betimelig å stille spørsmål om en får god verdi for hver investert kroner, ikke bare i økonomisk forstand, men om en klarer å ta ut positive effekter som bedre pasientflyt, bedre pasientsikkerhet og en bedre pasientopplevelse.

I EU har begrepet “value for money” (verdi for pengene) blitt viktig etter finanskrisen. Min oppfatning er at det i dette verdibegrepet som diskuteres i Europa, i hovedsak dreier seg om kostnadsreduksjoner. Kostnadsreduksjon er selvsagt en meget viktig verdi, fordi det gir rom for prioriteringer. Selv om vi bor i verdens rikeste land, er penger fortsatt en knapphetsfaktor i drift av spesialisthelsetjenesten, og det vil det nok alltid være.

Ut fra et helseperspektiv blir likevel diskusjonen av begrenset nytte hvis ikke en større forståelse av begrepet “verdi” legges til grunn. Selv om mange overskrifter i media omtaler økonomi som en hovedsak, er og blir økonomi bare et virkemiddel for et større mål, nemlig å levere et godt helsetilbud til befolkningen. I Helse Sør-Øst RHF sin Plan for strategisk utvikling for 2013-2014, kommer dette perspektivet tydelig frem: Der er det pasienten og kvaliteten på behandlingen som står i sentrum. “Bærekraftig utvikling gjennom økt handlingsrom” innebærer kontroll på egen økonomi, for å oppnå verdiskapning på andre områder. Kontroll på økonomien er altså ikke et mål i seg selv.

“Verdi”-begrepet som vi bruker innenfor innkjøpsfunksjonen tar innover seg dette. Vår definisjon av verdi omfatter bedre pasientsikkerhet, effektiv og skånsom pasientbehandling og effekt av utstyr over tid.

Bedre pasientsikkerhet (trygge og sikre)

Pasienter som kommer til norske sykehus forventer en høy standard på både personell og utstyr. Det forventes at utstyret er sikkert og at man er i trygge hender. I Helse Sør-Øst er gjennomsnittlig alder for vårt medisinske utstyr 9,9 år.[1] En utstyrspark som eldes utgjør en risiko som må holdes på et riktig nivå. Planmessighet i anskaffelser kan være med å bidra til god pasientsikkerhet. Nye investeringer må planmessig erstatte utdatert utstyr, og utdatert utstyr må avhendes, slik at sikkerheten ivaretas.

I Helse Sør-Øst fornyes utstyrsparken i to hovedløp. Den største og mest merkbare fornyelsen skjer ved bygging av nye sykehus. I nye bygg, med nye arbeidsprosesser, vil kanskje ikke eksisterende utstyr gi like god verdi som nytt. Den andre, og minst like viktige fornyelsen skjer gjennom den kontinuerlige innføringen og utskiftning av utstyr ved sykehusene. Det er gjennom en planmessighet i denne type investeringer det er mulig å få en varig reduksjon i gjennomsnittlig utstyrsalder.

Innovative løsninger (Være virkningsfulle)

Medisinsk forskning og innovasjon skjer i et voldsomt tempo. Der introduseres nye metoder og behandlingsformer i sykehusene løpende. Leverandørmarkedet på sin side introduserer nytt utstyr, eller innovative nye løsninger på kjent utstyr. For innkjøpere i sykehus er det en utfordring å holde seg oppdatert på både utvikling av arbeidsprosesser internt i pasientbehandlingen og nyvinninger ute i markedet. Helse Sør-Øst arbeider på flere fronter for å komme nærmere markedet. Vi er deltakere i Nasjonalt program for leverandørutvikling og deltar aktivt i dialog med NHO og leverandørorganisasjoner i forhold til hvordan vi ivaretar innovasjon i våre anskaffelser.

Vi ønsker at våre anskaffelser skal være tilrettelagt på en slik måte at også nye ideer og løsninger skal kunne konkurrere gjennom våre anskaffelser. Helsevesenet ønsker å ta i bruk ny teknologi, eller kjent teknologi med innovative nyvinninger, såfremt disse kan være virkningsfulle i pasientbehandlingen. Selv om innovasjon er høyt på dagsorden i offentlige anskaffelser er det fortsatt slik at vi bare ønsker innføring av innovative løsninger så lenge de kan påvises å være virkningsfulle i sitt bruk, til en kostnad som står i sammenheng med virkningen.

Levetid (gi verdi over tid)

Utstyr som kjøpes skal gi verdi i pasientbehandlingen minst like lenge som avskrivingstiden for utstyret. Nedetid, komplikasjoner og feil med utstyret forringer verdien. I våre anskaffelser er det levetidskostnad som skal legges til grunn i vurderingen i forhold til hva som er det mest økonomisk fordelaktige tilbudet. Forskrift om offentlige anskaffelser gir en mulighet til å vurdere tilbud utelukkende ut fra prisen, men det er vanskelig å se for seg at den kan brukes i anskaffelse av avansert utstyr.

Det er derfor svært viktig at leverandører av medisinsk teknisk utstyr er tydelige i sine tilbud på hva som kan forventes av utstyret gjennom utstyrets levetid, hva slags regime for service som er nødvendig og hva slags vedlikehold som anbefales. Dette er kostnader som må inngå i en vurdering av totalkostnaden av utstyret.

Hva gjør innkjøpsfunksjonen for å bidra til verdiskapningen?

En innkjøper skal være en brobygger mellom interne brukere og markedet, og på den måten være en verdiskaper for kjernevirksomheten. Det krever dyp innsikt og kompetanse inn i egen kjernevirksomhet, samtidig som det krever forståelse og innsikt i utviklingen i markedet.

Innkjøpsfunksjonen i det offentlige bør derfor ikke være basert utelukkende på oppdrag fra kjernevirksomheten – som en slags saksbehandler. Med det mener jeg at innkjøpsfunksjonen ikke bare kan eksistere for å gjennomføre anskaffelser etter lov og forskrift. Der må være tillagt innkjøpsfunksjonen også et strategisk ansvar, noe som innebærer å ta del i en større del av prosessen, fra behov til kassasjon, enn bare utlysning, evaluering og kontraktskriving.

Strategisk tankegang fordrer mer enn generell kompetanse på å gjennomføre anskaffelser. Det krever en nærmere innsikt og forståelse som bare kan oppnås med en viss spesialisering. Mange offentlige innkjøpsfunksjoner har god, generell prosesskompetanse med støtte i lov og forskrift, men utfordringen fremover ligger i å bygge god dybdekompetanse på alle områder, eller kategorier som vi kaller det.

“Kategoribasert innkjøp” betyr å bruke mer spesialisert kompetanse med særlig kunnskap om sykehusenes behov og om markedet vi handler med. I dette ligger det et helt klart strategisk perspektiv, da det er dybdekunnskap om den spesifikke kategori som vil være i fokus. Innkjøpsfunksjonens rolle vil være å bygge bro mellom helsepersonell med deres behov og markedet og utviklingen som finner sted der. Behov i sykehus og utvikling i marked vil da kunne leve i en symbiose som gir begge parter fordeler.

I Helse Sør-Øst vedtok vi i 2013 en ny strategiplan for innkjøp- og logistikk. Den er tydelig på at innkjøpsfunksjonen skal bygges rundt kategoribasert innkjøp. Dette er også et prinsipp vi er enige om å innføre på tvers av helseregionene.

Dialog og utveksling av informasjon er underliggende forutsetninger for å lykkes med en slik strategi, og er et fokus innkjøpsfunksjonen i regionen har hatt i en lengre periode. I Helse Sør-Øst er det blitt mer og mer vanlig å holde det vi kaller “leverandørkonferanser” i forkant av anskaffelser. Her inviteres leverandører bredt til et felles møte der vår innkjøpsfunksjon legger frem hva som kommer av behov som vi vil be markedet hjelpe oss med å dekke. Vi ber leverandørene gi særskilt tilbakemelding på hva de mener er viktig i en forestående anskaffelse for at behovet skal dekkes best mulig. Innkjøper vil på denne måten hente inn informasjon og innspill fra markedet som kan innarbeides i kravspesifikasjonen.

Et annet eksempel på åpenhet og dialog er praksis om å be om kommentarer til kravspesifikasjonen, gjennom DOFFIN, fra markedet før selve utlysningen. Denne praksisen er innført på et fåtalls områder i dag, og det skal evalueres effekten av dette, men intensjonen mener vi er helt i tråd med prinsipper for god samhandling mellom kunde og marked.

Vi mener vi har lykkes med dialog med markedet fordi dialogen er åpen og etterrettelig. Som et viktig fundament for å stå sikkert i en slik dialog er innføring av etiske retningslinjer i hele organisasjonen. “Helse Sør-Øst ønsker et konstruktivt samarbeid mellom helseforetak og leverandører basert på tillit, åpenhet og gjensidig respekt.” Alle helseforetakene i regionen styrebehandlet disse retningslinjene i 2010. For videre å konkretisere hvordan helseforetak og leverandør best mulig kan oppfylle dette, er der etablert egne samarbeidsavtaler med flere leverandørorganisasjoner.

 

Verdiskapning

Avslutningsvis kan vi fastslå at verdien av en god anskaffelse ikke utelukkende er økonomisk. Den økonomiske effekten er viktig for å gi økt handlingsrom for prioriteringer av en knapp ressurs som penger er, men selve verdien av anskaffelsen synliggjøres gjennom bedre og sikrere pasientbehandling. Før en kan si at anskaffelsen var vellykket, må også utstyret fungere og fortsette å skape disse verdier over tid.

Innkjøpsfunksjonen spiller en viktig rolle i denne verdiskapningen. Men for å kunne bidra best mulig, må en kategoribasert innkjøpstilnærming ligge til grunn, med fokus på dybdekompetanse innenfor spesifikke kategorier. Kategorifokus plasserer innkjøperen som en verdiskaper, en brobygger, mellom intern virksomhet og markedet. I dette grensesnittet skal den modere innkjøper utføre sitt arbeide, i åpen og god dialog både internt og eksternt, med et etisk fundament i bunn. Til pasientens beste.

 Artikkelen er trykket i Fagtidsskriftet HMT i september 2014.